Språk Språk Språk Språk

Girddán, seivvodan – allerede lyst å dra et annet sted

av Harald Gaski (2014)

Girddán seivvodan er en av to diktbøker av Nils-Aslak Valkeapää som ennå bare finnes i samisk original. Boka er spennende fordi den på mange måter representerer kunstnerens egen "ånds"biografi over deler av sin egen produksjon, og gir materiale til spennende oppdagelsesreiser i verden og i sinnet.

GIRDDAN, SEIVVODAN

Sola
har stekt i dag også
og vinden har blåst
selv måkene har gitt lyd

mer trengs det ikke
for å kjenne seg igjen

og allikevel
allerede lyst til å dra et annet sted

 

Dette diktet er fra boka Girddán seivvodan, 1999, og er det tredje diktet i boka som er tid- og stedfestet i forhold til hvor de enkelte diktene har blitt til. Dette diktet er skrevet i Dubrovnik 1.3. 1976. Diktet foran er også skrevet i Dubrovnik på skuddårsdagen 29. 2. 1976 og omhandler Valkeapääs inntrykk av byen – fattigdom som likevel bæres med stolthet. Han avslutter diktet med linjene:

 

Bare på klærne kan en se
deres liv

så rikt
at det er fattig

og likevel vil de sikkert ikke bytte
Dubrovnik
med noe som helst annet

 

Fra diktene i Dubrovnik er spranget langt framover – flere år, til København, Berlin, Paris og flere steder i Spania før han omsider igjen er i Beattet, hans hjem den gang. Bakover i tid er det bare et dikt foran Dubrovnik-diktet fra 1976, det er et fra Gáresavvon (Karesuando) fra 9.11. 1974. Det er samme år som hans første diktbok, Giđa ijat čuovgadat, utkom. Det er, kan en kanskje si, et typisk Nils-Aslak Valkeapää-dikt, melankolsk i innhold med årstidenes skifting som motiv for en tematikk som sier noe allmenngyldig om livet, og hans liv i særdeleshet. Om en hadde ventet seg en glede gjenspeilet i diktet på grunn av utgivelsen av hans første rene skjønnlitterære verk, så var det ikke Áilus stil – ikke den gang, og heller ikke senere. I alle fall ikke i diktene. Ellers kunne han nok glede seg over hver ny utgivelse, både av bøker, LPer og CDer. Diktet fra Gáresavvon lyder:

 

høst
vannpyttene fryser til is

snøen dekker
gresset
plantene

igjen er det høst

den har en sørgmodig joik

 

Girddán seivvodan er et tilbakeblikk foretatt av forfatteren selv over sin egen produksjon, en på mange måter poetisk biografi og reiseskildring på samme tid, bare med den forskjell fra tradisjonelle reiseskildringer at forfatteren her sjelden beskriver det han ser der han er, men derimot deler med leseren hvilke inntrykk reisen, stedet og hendelsene skaper i ham, og hvilke dikt det i neste omgang avføder. Noen av diktene i Girddán seivvodan er utgitt i andre bøker, ikke helt identisk med slik de framstår i Girddán seivvodan, men tematisk svært lik, dog uten steds- og tidsangivelse for hvor diktet er blitt unnfanget, og hvordan det først ble skrevet ned. Det interessante i dette er at vi på denne måten får et innblikk i selve tilblivelseshistorien til diktene, og at vi faktisk mange år etter at de bearbeidede versjonene allerede har vært trykt i en av de tidligere bøkene, nå – i ettertid – så å si får bli med inn i forfattersinnet og oppleve sammen med ham, de første assosiasjonene til et dikt. Slik sett blir Girddán seivvodan en kunstnerens egen "ånds"biografi over deler av sin egen produksjon, og gir materiale til spennende oppdagelsesreiser for framtidige avhandlinger. Samtidig er det spennende å se hvordan Nils-Aslak Valkeapää delte med leserne av sitt liv, og hvordan han lekte en type katt-og-mus med leserne ved å uttale i intervjuer at han ikke ønsket å kommentere sine egne dikt, mens han i virkeligheten likevel gjorde det – i diktform. Han gjør det samme i flere av de andre bøkene også, men aller tudeligst i Girddán seivvodan, fordi diktene der er tids- og stedfestet.


(Alle diktoversettelse er ved HG, og ikke tidligere publisert)

Harald Gaski

Om artikkelforfatteren

Harald Gaski (f. 1955) er opprinnelig fra Tana i Finnmark. Gaski er førsteamanuensis i samisk litteratur og kultur ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han har utgitt en rekke bøker og artikler om samisk kultur og litteratur på samisk, norsk og engelsk, samt oversatt samisk skjønnnlitteratur til norsk og engelsk. Han har særlig forsket på multikunsten til Nils-Aslak Valkeapää og jobbet mye med urfolkslitteratur. I den senere tid har han også spesialisert seg innen urfolksmetodologi. Gaski har vært sentral i oppbyggingen av samisk litteratur som akademisk disiplin, både som forsker, veileder og ikke minst som lærebokforfatter.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.