Áillohaš var svært allsidig og blir ofte omtalt som multukunstner. Følger du lenkene under kan du fordype deg i hans virke som poet, billedkunstner, musiker og joikekomponist, urfolksfilosof, organisasjonsmenneske, forlegger og inspirator.

Minibiografier og minneord

Poeten

Sin fremste anerkjennelse som en fremragende poet fikk Nils-Aslak Valkeapää da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1991 for boka Solen, min far. Hans poesi er oversatt til en rekke språk. Den beskrives som naturnær og ekte, og det henvises ofte til hans lyrikk som uttrykk for urfolks tenkning og verdensanskuelse. Valkeapää publiserte alle sine diktbøker på samisk. Flere av dem er ennå ikke oversatt til andre språk. Foruten Solen, min far er to andre sentrale verk Vindens veier og Jorda, min mor.

Les mer...

Billedkunstneren

Nils-Aslak Valkeapää var kjent som en multimediaartist – altså en som uttrykte seg gjennom flere kunstarter. Han brukte å si at det var umulig for ham å bestemme hvilket uttrykk som kom til ham først; diktet, joiken eller bildene. Valkeapää hadde separatutstillinger av sin kunst, både i Japan og Kina. Maleriene hans tok ofte utgangspunkt i samiske mytologiske skikkelser, mens blyanttegningene ofte har fugler, folk og rein som motiv. Valkeapää var også en fremragende fotograf, noe som gjenspeiles i flere av hans bokutgivelser.

Les mer...

Musikeren og joikekomponisten

Jo eldre han ble, desto mer pris satte Nils-Aslak Valkeapää på den tradisjonelle joiken. Valkeapää var en helt sentral aktør i revitaliseringa av den tradisjonelle samiske joiken. Flere av hans utgivelser kan betegnes som joikekomposisjoner, der joiken går inn i en større enhet av hele musikkunstverket. Han ble tildelt Prix Italia for komposisjonen Goase dušše (Fuglesymfonien). Han sier om joikens funksjon at  den er en vei til sosial kontakt. "Ett sätt att lugna renar. Att skrämma vargar. Jojken användes för att återkalla vänner, även fiender." Joiken var også et steg inn i en annen verden – og det gjør den religiøs.

Les mer...

Urfolksfilosofen

I tillegg til poesi, skrev Nils-Aslak Valkeapää også essays. Hans første bok var en kunstnerisk og politisk pamflett på finsk Terveisiä Lapista, 1971, i nynorsk oversettelse i 1979 Helsing frå Sameland. I et essay uttrykker Valkeapää naturfolks livsfilosofi på denne måten: "En annan faktor som enar naturfolken är deras livsfilosofi. Människan är en del av naturen. Att tillverka saker för hand är en del av livet. Kulturbegreppet behöver inte nödvendigtvis innefatta särskiljande och begränsningar. Det finns inte 'konst' eller 'musik'. Jojken är inte bara musik." Både i boka Jorda, min mor og i teaterstykket Den rimhårede og Drømmeseeren er menneskets forhold til naturen det sentrale temaet.

Les mer...

Organisasjonsmennesket, forleggeren og inspiratoren

Tidlig i sin karriere var Nils-Aslak Valkeapää opptatt av at samiske kunstnere burde organisere seg. Han var sentral i etableringa av Samisk forfatterforening og likeså for at utøvende kunstnere fikk sitt eget forbund. En tid var han også kultur-koordinator for Verdensrådet for urfolk (WCIP) og hovedpersonen bak det som betegnes som verdens første kulturfestival for urfolk, Davvi Šuvva i 1979. Nils-Aslak Valkeapää var alltid på utkikk etter nye samiske talenter, og hjalp mange joikere og forfattere opp og fram både som mentor, forlegger og inspirator.

Les mer...

(Harald Gaski 2014)