Lone Sjøli

Slik presenterer hun seg sjøl:

Jeg ble født i Hammerfest i 1985, og har vokst opp i Trondheim. De siste 5 årene har jeg vært student på Arkitektskolen i Århus, hvor jeg skal ta avgang  våren 2012. Jeg har jobbet som arkitekt i Oslo i ett år, og jeg har vært på utveksling til kunstakademiet i Jerusalem. Der jobbet jeg med arkitektur og kollektiv hukommelse blant den palestinske og den jødiske befolkningen i byen. Til avgangen min vil jeg fortsette arbeidet med identitet og kollektiv hukommelse, men denne gangen i forhold til samene.

Det er min oppfatning at samisk kulturbygningskunst grovt kan deles inn i de bygg som ligner på norske kulturbygg i øvrig, og bygg som forsøker å peke på noe samisk ved formmessig å spille på tradisjonelle boformer som lavvoen. Denne arkitekturen debatterer i liten grad hvem det samiske folk har vært, er og skal være. Den åpner ikke for samtaler rundt et folk i utvikling, men presenterer heller et forenklet og litt stigmatisert bilde av samisk kultur. Samtidig finnes det ikke riktig noe stort samlende kulturbygg i Sápmi.

Prosjektet tar også avsats i en personlig søken. Jeg er av sjøsamisk slekt fra Sørøya, og ser oppgaven som en mulighet til også å lære mer om meg selv og mitt folk. Et opphold i Lásságámmi vil kunne gi meg ro og konsentrasjon til å komme i gang med masteroppgaven min. Arbeidet med avgangen kommer for det meste av tiden til å foregå på skolen i Århus, men det er viktig for meg å være i Nord-Norge i oppstartsfasen av prosjektet, for å være nær ulike informasjonskilder, men også for å være nær det samiske. For å gjøre en god avgang om samisk arkitektur holder det ikke å studere tall og fakta om samer. Jeg trenger ro til å falle inn i meg selv, og til å kikke i bøker og bilder og lese dikt og tekst som handler om det samiske som noe som går ut over det å blåse opp en lavvo. For meg ligger det typisk samiske heller i en følelse for materialitet og natur. Nettopp dette leser jeg i Nils Aslak Valkeapääs sin kunst, og jeg tror dermed at det å være nær han og hans arv vil kunne gi oppgaven en ny dimensjon. Samtidig er bygget i seg selv en interessant referanse til prosjektet jeg skal arbeide med.