Helle Storvik
Helle Storvik. Foto: Privat.

Helle Storvik skal arbeide med prosjektet  “Er vi her ennå?” – om samisk kultur  i Vesterålen under sitt oppholde i Lásságámmi. Slik presenterer hun seg selv:

Jeg vokste opp i Vesterålen, men fikk først som voksen vite at det er en samisk befolkning der, og at jeg selv har samiske aner. I min hverdag, i oppveksten, var det ingen levende samisk kultur som jeg kunne relatere meg til. Men vi vet at det  finnes spor av den samiske kulturen, og at noen minnes. Det samiske språket i Vesterålen er utdødd, men fortellinger og sagn lever kanskje videre? Hvordan oppleves det å ha en samisk identitet i dagens samfunn? Hvordan lever de i den samiske kulturen i dag, og hvordan lever kulturen i dem? I hvilken grad finnes minner om språk og kultur, assimilering, skam og stolthet?

Med dette utgangspunktet inviterte jeg Mari Boine, Rune Johansen og Åslaug Krokann Berg til å være med å gjøre prosjektet vi kalte ”Er vi her ennå?”. Tittelen peker til heftet ”De er her ennå” (1999) om samisk historie i Vesterålen, forfattet av Johan Borgos.

I løpet av en periode på 2 uker våren 2010 arrangerte vi fire intimkonserter med Mari Boine og musiker Irene Persen, hvor vi samtalte med gjestene/deltagerne om deres historier og erfaringer om sin samiske bakgrunn. Vi gjorde flere intervjuer hjemme hos folk, og vi ble tatt med til steder man finner tufter og spor etter samisk kultur. Alt ble dokumentert på video. Vi ønsket å samle historier og tanker om det å leve i en kultur som var så forbundet med skam og fortielse at den nærmest forsvant. Og responsen fra folk i området var overveldende. Både fordi mange synes det er viktig at denne delen av historien kommer fram, men også fordi mange ga utrykk for en lengsel etter å snakke om sin egen historie og kunne dele den med andre. Men kanskje først og fremst var ønsket om at det samiske skal få lov til å være en del av dem. At de kan leve med sin samiske arv i hverdagen, som en selvfølgelig del av livet. Og at denne arven er noe de kan føre videre til sine barn.
Vi sitter igjen med mye verdifull dokumentasjon, et materiale som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Dette videomaterialet er det jeg skal arbeide med under mitt opphold I Lásságámmi.
Og siden Áillohas har vært en jeg alltid har sett opp til, som gjennom sin kunst har gjort mitt liv rikere, ser jeg med forventning fram til å arbeide i hans hus!
Vi arbeider mot en utstilling, som vil bestå av foto og videoarbeider fra fjorårets “turné”. Utstilling vil i første omgang bli vist på Nyksund i Vesterålen, sommeren 2012 og skal videre derfra til bl.a. Nord Norsk Kunstnersenter i Svolvær november og desember 2012.

Jeg er billedkunstner utdannet ved Statens Kunstakademi. I mine arbeider bruker jeg video og gamle foto som utgangspunkt for installasjoner og bilder trykket på lerret i store format. Fem av disse bildene ble i 2006 innkjøpt av Norsk kulturråd befinner seg nå til min glede i De samiske samlinger. I tillegg til mitt virke som kunstner, jobber jeg i 50% stilling ved Forskerforbundets lokallag ved UiO.