Språk Språk Språk Språk

Helle Storvik og Åslaug Krokann Berg

Helle Storvik og Åslaug Krokann Berg benytter boligen deler av september.
Åslaug og Helle
Åslaug Krokann Berg (t.v.) og Helle Storvik. Foto: Privat.

Helle Storvik og Åslaug Krokann Berg skal arbeide med prosjektet  “Er vi her ennå?” – om samisk kultur  i Vesterålen under sitt oppholde i Lásságámmi. Slik presenterer Helle Storvik seg selv og prosjektet:

Jeg vokste opp i Vesterålen, men fikk først som voksen vite at det er en samisk befolkning der, og at jeg selv har samiske aner. I min hverdag, i oppveksten, var det ingen levende samisk kultur som jeg kunne relatere meg til. Men vi vet at det  finnes spor av den samiske kulturen, og at noen minnes. Det samiske språket i Vesterålen er utdødd, men fortellinger og sagn lever kanskje videre? Hvordan oppleves det å ha en samisk identitet i dagens samfunn? Hvordan lever de i den samiske kulturen i dag, og hvordan lever kulturen i dem? I hvilken grad finnes minner om språk og kultur, assimilering, skam og stolthet?
Med dette utgangspunktet inviterte jeg Mari Boine, Rune Johansen og Åslaug Krokann Berg til å være med å gjøre prosjektet vi kalte ”Er vi her ennå?”. Tittelen peker til heftet ”De er her ennå” (1999) om samisk historie i Vesterålen, forfattet av Johan Borgos.

I løpet av en periode på 2 uker våren 2010 arrangerte vi fire intimkonserter med Mari Boine og musiker Irene Persen, hvor vi samtalte med gjestene/deltagerne om deres historier og erfaringer om sin samiske bakgrunn. Vi gjorde flere intervjuer hjemme hos folk, og vi ble tatt med til steder man finner tufter og spor etter samisk kultur. Alt ble dokumentert på video. Vi ønsket å samle historier og tanker om det å leve i en kultur som var så forbundet med skam og fortielse at den nærmest forsvant. Og responsen fra folk i området var overveldende. Både fordi mange synes det er viktig at denne delen av historien kommer fram, men også fordi mange ga utrykk for en lengsel etter å snakke om sin egen historie og kunne dele den med andre. Men kanskje først og fremst var ønsket om at det samiske skal få lov til å være en del av dem. At de kan leve med sin samiske arv i hverdagen, som en selvfølgelig del av livet. Og at denne arven er noe de kan føre videre til sine barn. Vi sitter igjen med mye verdifull dokumentasjon, et materiale som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid.
Dette videomaterialet arbeider vi med under vårt opphold i Lásságámmi.

Med meg til Lásságámmi har jeg Åslaug Krokann Berg, som siden 1995 i hovedsak har jobbet med video om uttrykksform, men som også arbeider med installasjoner og foto. Hun veksler mellom å jobbe med egne ideer og mer tverrfaglige prosjekter, som samarbeid med musikere, koreografer og dansere i mer scene-orienterte uttrykk. Denne vekslingen finner hun både fruktbar og skjerpende i forhold til bevisstheten om hva kunst er og kan være. Arbeidene hennes kretser ofte rundt tema som tid, minner, og om å åpne opp for nye måter å se virkeligheten på. Flytter man blikket og ser ting fra en litt annen vinkel, oppstår det nye virkeligheter og oppfattelser av denne. Det handler ofte om tilsynelatende adskilte verdener; den andre siden, og et ønske om kontakt til  det utilgjengelige, til en verden vi ikke kommer inn i.  Vi er med, men likevel utenfor. Det er en lengsel og et ønske om en tilstedeværelse i noe udefinerbart. Lengselen etter- eller savnet av - noe som har vært, kunne vært eller kan bli. Tanken om at tiden; at fortid, nåtid og framtid møtes. Minnet - og minnet om et minne.

Som Åslaugs arbeider dreier mine seg rundt de samme temaene, som denne teksten til min videoinstallasjon  Tideverv indikerer: ”vi er ingen begynnelse og slutt, vi er og bærer alle aldre i oss”
Kanskje er det nettopp denne felles kjernen i våre arbeider som gjør at vi også tidligere har hatt stor glede av å jobbe med prosjekter sammen.

Nå arbeider vi mot flere utstillinger, som vil bestå av foto og videoarbeider fra fjorårets “turné”. Utstillingene vil i første omgang bli vist på Nyksund i Vesterålen, sommeren 2012, så på Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær i september 2012 og på Interkulturelt Museum i Oslo 2013.
”Er vi her ennå?” er støttet av Fritt Ord, Norsk Kulturråd, Nordland Fylkeskommune og Sametinget.

Jeg er utdannet billedkunstner ved Statens Kunstakademi. I mine arbeider bruker jeg video og gamle foto som utgangspunkt for installasjoner og bilder trykket på lerret i store format. Fem av disse bildene ble i 2006 innkjøpt av Norsk kulturråd befinner seg nå til min glede i De samiske samlinger. I tillegg til mitt virke som kunstner, jobber jeg i 40% stilling ved Forskerforbundets lokallag ved UiO.

Åslaug Krokann Berg har hatt flere separatutstillinger blant annet i Nordnorsk Kunstnersenter,
Oslo Kunstforening, Rogaland Kunstnersenter mf., deltatt på en rekke kollektivutstillinger i inn- og utland, samt Høstutstillingen flere ganger. For mer informasjon;
www.krokannberg.no

Dette er mitt andre opphold her i Lásságámmi for å arbeide med ”Er vi her ennå?”, og det er en udelt glede å kunne være i Áillohas sitt hus. Lásságámmi tar i mot deg med åpne armer, og er fylt av god og skapende ånd! Áillohas sin kunst har alltid vært en veiviser for meg og har gjort mitt liv rikere.
Takk!