Språk Språk Språk Språk

Rossella Ragazzi

Vi ønsker antropolog Rossella Ragazzi velkommen til Lásságámmi i mars.

Rossella Ragazzi

Rossella Ragazzi (PhD) er født i Roma i 1965. Hun er for tiden førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Hun er visuell- og museumsantropolog og uavhengig filmskaper. Hun har jobbet ved Universitet i Tromsø, Freie Universität i Berlin, Dublin Institute of Technology and samarneider jevlig med ISRE, Istituto Superiore Etnografico della Sardegna og National Museum of Ethnology Minpaku i Japan. Hun har spesialisert seg på mobilitet, barndom, minnesmerker og museer, transkulturell film, og samisk og urfolks kritiske kulturarv. Hun gjorde feltarbeid i Sápmi, Bolivia, Italia, Kamerun, Frankrike og Irland. Hun har veiledet mange master- og PhD-studenter i visuell- og museumsantropologi opp gjennom årene.

Rossella er manusforfatteren bak flere prisvinnende dokumentarer, bl.a. La Mémoire Dure (2000), At Home in the World (2003), Firekeepers (2007) i tillegg til en rekke akademiske publikasjoner bl.a. den monografiske boken “The Transcultural Experience of Migrant Children entering Europe in the years 2000”, Peter Lang, 2009.

Hennes kommende bok, co-redigert med Peter I. Crawford er “Perceiving Children: Media, Education and Museum in an anthropological perspective” (Intervention Press 2019).

I 2016 co-redigerte hun en spesialutgivelse av Nordisk Museologi med tema “Representation of Saami Culture in Museums” og hun er nå i gang med en ny spesialutgave av samme publikasjon med tittelen “Museums as arenas for the production and dissemination of Knowledge on Sámi cultures, societies and identities”, planlagt utgitt i 2020.  

 

Slik beskriver Rossella Ragazzi formålet med oppholdet sitt:

- Jeg kom til Nord-Norge/Sápmi på slutten av forrige årtusen, og mine kulturelle referanser på den tiden var hovedsaklig multimediaarbeidene og poesien til Nils-Aslak Valkeapää og boka “La Mia Vita” oversatt til italiensk av E. Demant og Johan Turi.

Valkeapääs arbeider har gitt meg et sterkt bånd til Sápmi, og jeg har sakte rettet mitt akademiske arbeid mot studier av samisk aktivisme og kunst. Som visuell antropolog har jeg laget filmer om samiske samfunn, bl.a. “At Home in World” og “Firekeepers” (sistnevnte dedikert til Áillohaš´ minne).

Gjennom mer enn ti år har jeg undervist visuell etnografi og filmskaping til samiske studenter som nå er produktive.

Jeg har over de siste to år gjort research om samiske samlinger i Japan, i sporene etter Valkeapää  sine reiser til landet med den stigende sol, der han er husket. Jeg har avholdt en serie av screeninger og foredrag om samisk kultur og samfunn, kunst og aktivisme ved flere universiteter i Japan. På mine turer i Japan har jeg sett at interessen for samisk kultur har økt.

Nylig, etter å ha funnet en iøynefallende samling duodji som aldri ble vist i Asia i et museumslager i Osaka, har jeg klart å skape et samarbeid for å få plass i en stor utstilling om Ainu-folket (nylig anerkjent offisielt som urfolk fra Japan). Der vil samene, for første gang i et nasjonalt japansk museum, bli profilert blant syv andre urfolk. Jeg har ansvar for å studere noen av gjenstandene i denne samlingen, og finne på en måte å vise dem sammen med immaterielle samiske arv, i form av musikk, joik, kunst, videoer og politiske brosjyrer som den berømte "Greetings from Lappland" (1984) og andre tekster av Nils-Aslak Valkeapää. Mitt opphold på Lásságámmi er det beste stedet å jobbe med denne oppgaven. Jeg er takknemlig for tilliten som er vist meg, og håper å hedre hans minne på best mulig måte.